Black Hills og presidenter

Vi visste lite om hva som ventet oss denne dagen, annet enn at vi skulle få se noen presidenter. Rett utenfor Hot Springs snublet vi oss først over Wind Cave State Park, et naturreservat med et naturlig underjordisk hulesystem. Hulene hadde i sin tid blitt skapt på bunnen av sjøen, og forblitt tørr etter at sjøen trakk seg tilbake. Den hadde derfor ikke stalagmitter eller stalagtitter, men noen som kalles "boxwork", som minner litt om innsiden på en bikube, og er hardere stein som har ligget mellom sandsteinen som har blitt vasket bort av vannet. Selv om hulesystemet vi kunne besøke var stort nok til å gå seg fullstendig vill i, og ville tatt rundt fire timer å gå gjennom alt, estimerer de at de har oppdaget rundt 5% av hele komplekset.

Etter ekspedisjonenen med en eksepsjonelt entusisastisk og pratsom guide i Wind Cave dumpet vi også ganske tilfeldig borti Custer State Park, og vi hadde ett ønske: Se noen ville dyr.

 

Um, litt ustø på hånda..? :-p

For å komme fra Custer til presidentene (i fjellet), også kjent som Mount Rushmore, tok vi korteste vei rett over haugen langs en veldig smal og slyngete vei. Black Hills' natur var fenomenal, og utsikten intet mindre. Og nevnte vi smale veier...?

Vi fikk sett presidentene (fra flere vinkler).

Så beinet vi videre for å få sett neste menneskeskapte underverk, selv om den fortsatt er under uthugging etter 62 år: Crazy Horse, et minnesmerke uten sidestykke (ihvertfall når det blir ferdig). Det vil da være rundt 30 etasjer høyt. Ansiktet som er det eneste ferdige foreløpig er rundt 9 etasjer høyt.

Phew! På tide med litt hvile, vi fant en koselig loftshytte midt ute i skogen.

Next: Vi prøver oss gjennom Badlands og indianermarker. So long!