Down the 101

Så var det Oregon-kysten! Og nytt sceneskifte! Endelig ved havet igjen kunne vi skimte langstrakte strender. Første by var Seaside. Et tydeligvis populært feriested, det ble noen stopp langs strandens moteller før vi endelig fikk kapret siste rom på Surfside Inn.

Denne helga var det tilfeldigvis et motorsykkelstevne i byen, så aktivitetsnivået (og motorvolumet) var høyt. Men det gjorde ingenting! Ihvertfall ikke for Bjørn...

Hva får du når du setter en syk V8-motor på en motorsykkel? Bosshoss!

Etter Seaside ble terrenget noe mer kuppert, og fjellknausene ruvet etterhvert. Vi fikk tatt masse fine bilder både fra strender og utsiktspunkter langs veien. Veiene var forøvrig smale, kronglete, og et feilskjær her kunne resultert i en scene ikke ulikt slutten på Thelma & Louise.

Oregon highway 101 cliff viewpoint

Vi fulgte hovedsaklig highway 101, men på et tidspunkt gikk plutselig veien litt lenger innlands, og kysten forsvant fra syne. Dette var vi ikke helt fornøyd med, så vi tråklet oss fram på en mindre vei som så ut til gå ut igjen til kysten. Good choice! Da vi kjørte inn i Pacific City visste vi umiddelbart at her ville vi trives. Nå var vi også litt sugne på noe luksus etter fire uker med moteller, så vi booket oss inn på et flott hotell ved navn Inn at Cape Kiwanda. Hotellet hadde rom med balkong ut mot stranden, og det eneste ledig rommet var et såkalt "jacuzzi"-rom. Oh yeah! Og peis på rommet. At de hadde et mikrobryggeri rett nede på stranden gjorde heller ingenting.

Utsikt fra balkongen på hotellet vårt

Samme ettermiddagen som vi sjekket inn her fikk Stine gladmeldingen om at hun hadde kommet inn på lærerhøyskolen. Time for celebration! For å feire booket vi enda en natt på luksushotellet. Da betjeningen fikk høre grunnen til at vi ville bli en natt til kom de opp med en flaske boblevann, on the house. We love it :-) Da var det bare å feire i vei.

Pacific City er kjennetegnet av en klippe ute i havgapet rett utenfor stranden, som vi hadde utsikt til fra rommet. Byen er et flott surfested, så vi måtte jo bare prøve.

Det var utrolig gøy selv om vi ikke kan skryte på oss noen store prestasjoner i denne sporten. Vanntempen i Stillehavet er heller ikke noe å hoppe i taket over. Hendene våre kjentes som døde tømmerstokker mens vi padlet oss utover i det iskalde vannet, etter at den første smerten av nedkjølingen gikk over i nummenhet :-p

Vi dro innom blant annet Sealion Cave på veien videre, verdens største sjøhule hvor seler og sjøløver holder til når de trenger et tak over hodet. Veldig spennende. Sjøløvene liker seg best på klippen utenfor, men er ofte inne også.

Verdens mest fotografferte fyrtårn

Vår konklusjon fra Oregon-kysten er at det er helt vanvittig flott natur og fine og koselige steder. Men det er litt kjølig både i luft og vann, og det blåser en del. Men vi drar gjerne tilbake!

So long!